Budai..på kinesisk, Hotei på japansk… Enkelt forklart: Den tykke leende lykkebringende munken. Vi skriver Budai her da han opprinnelig er kinesisk..

Han var en tiggermunk og vandret rundt fra landsby til landsby og klappet på sin tykke mage for å få de nysgjerrige barna til å le og spådde om folks fremtidige formue…og han traff..
Han ble sett av mange etter sin død…

Budai (kinesisk: 布袋; pinyin: Bùdài; Wade–Giles: Pu-tai = «stoffsekk», japansk: Hotei, vietnamesisk: Bố Đại) er en populær skikkelse i kinesisk og i japansk folketro. I Japan regnes han blant annet til de syv lykkeguder (Shichi Fukujin). Han fremstilles som regel som en stormaget og smilende munk, og er også internasjonalt kjent som «Lucky Buddha» (Lykkebuddha) eller «Laughing Buddha» (leende Buddha).

Budai har sin opprinnelse fra en forhistorisk kult tilbedelse og lokal legende. Han er tradisjonelt avbildet som en feit, skallet munk som bærer en enkel kappe. Han bærer sine få eiendeler i en stoffsekk. Han ville underholde barna som fulgte ham og var kjent for å klappe sin store mage lykkelig. Hans figur vises i hele kinesisk kultur som en representasjon av både tilfredshet og overflod.

Budai tiltrakk bymennene rundt seg da han var i stand til å forutsi folks formuer og til og med værmønstre. Den vandrende munken var ofte tilbøyelig til å sove hvor som helst han kom til, selv utenfor, for hans mystiske krefter kunne avverge den bitre forkjølingen av snø og hans kropp ble ikke påvirket. En gjenopprettet dødsnotat datert til 916 E.K.., som munken selv skrev, hevder at han er en inkarnasjon av Maitreya, Buddha of the Future.

Visuelle representasjoner av Budai
Da Zen-buddhismen ble overført til Japan rundt 1200-tallet, utnyttet de hellige kloverne og lekmennene i området figurmaleri for å skildre tegnene sentralt i denne «oppvåkende» perioden med Zen kunst. Mange av de eksentriske personlighetene som ble innført i Zen-tradisjonen som Budai, ble tidligere innpakket i den etablerte kulturen og folkloren til det japanske folk. Assimileringen av disse vidunderlige karismatikerne til Zen-pantheonen bidro til utvidelsen av Zen-tradisjonen. Budai er nesten alltid avbildet med sin «stoffsekk» som ligner en stor pose. Posen tjener som et fremtredende motiv i sammenheng med Zen buddhismen, da den representerer overflod, velstand og tilfredshet. Blekkmalerier som disse tilskrives Budai hadde ofte en innskrift og segl som signaliserte til høytstående embetsmenn.

Som bildene viser, er Budai mest glad når det er andretilstede, særlig barn. Når det er avbildet med andre guder i «Seven Lucky Gods», opprettholder Budai en høytidelig eller til og med deprimert ansikt. Budai’s runde figur kommer i praktisk bruk gjennom skulptur av røkelseskassen (18. århundre) som deler munkens kropp i to halvdeler. De nyere bildene som Hotei og Children Carrying Lanterns (19. århundre) har mye mer farge, dramatisering av fysiske egenskaper og detaljer enn de eldre stykkene som Hotei fra Mokuan Rein (1336) som bruker mye mer sprø og tungt kontrastfylte skisser av hans figur uten farge eller antatt innstilling.

Budai/Hotei, som godlynt og eiendomsløs munk, ble tidlig knyttet til det å være tilfreds med lite – en attråverdig dyd. Han hadde med seg en stappfull sekk, og fra den gav han sine almisser. Fra dette kunne man lære at «den som nøyer med lite, besitter en rik skatt». Hans hjerte og omsorg er for de fattige og de enkle mennesker, og gir gaver fra sin sekk til fattige og til barn. Slik er han også blitt en inspirerende skikkelse for sosialt engasjement innen buddhismen.
Men med tiden har kinesisk og japansk folkereligion tildels fjernet seg for denne opprinnelige forståelse, og benyttes heller i for eksempel restauranter som symbol på de store kulinariske nytelser.

Statuer av Den leende Buddha befinner seg i kinesiske kloster i De fire himmelskongers hall. Der fremstilles han som regel med en tykk naken buk og en bredt leende munn i sittende positur med ett kne opp, og gjerne omgitt av en barneskare. Dette gjengir enkelt kinesiske livsidealer. Den store magen symboliserer rikdom og velvære. Latteren og den avslappede kroppsholdningen symboliserer allmenn tilfredshet med sitt eget liv og med verden. Barneflokken symboliserer en av de kinesiske hoveddyder: Omsorg og kjærlighet for barn.^[

Småfakta
Det sies å være lykkebringende å stryke en budaifigur over buken.
I noen sammenhenger kan han blant østasiater minne om en julenissefigur…
I den vestlige verden er Budai ofte feilaktig for Gautama Buddha selv, og er dermed kalt navnet «Fat Buddha».


Tekst er hentet fra Wikipedia m.m.