Det finnes over 700 forskjellige Eucalyptus arter.. Enkelt trær blir over 60 meter høye.(helt opptil 100m)
Eucalyptus Regnans er den høyeste planten på jorden.
De aller fleste Eucalyptus trær er intolerante mot frost.
Endel land prøver å kvitte seg meg Eucalyptus grunnet brannfaren den representerer. De oljerike bladene på trærne antennes lett og enkelte ganger kan man se trærne eksplodere under brann.

Eucalyptus har en frisk kamferlignende duft og forbedrer mottakelighet og inspirerer klar tankegang.
Det er forfriskende, oppløftende og renser luften.
Brukes i naturterapi til å lindre hoste, forkjølelse, bihulebetennelse, vondt i halsen, infeksjoner, hudinfeksjoner, bronkitt og revmatisme.

Eukalyptusolje blir lett dampdestillert fra bladene og kan brukes til rengjøring og som et industrielt løsemiddel, som et antiseptisk middel, for deodorisering, og i veldig små mengder i kosttilskudd, spesielt søtsaker, hostedråper og tannkrem. Den har insektavvisende egenskaper, og er en aktiv ingrediens i noen kommersielle myggdrepende midler. Eucalyptus globulus er den viktigste kilden til eukalyptusolje over hele verden.

Global produksjon domineres av Eucalyptus globulus. Imidlertid har Eucalyptus kochii og Eucalyptus polybractea det høyeste cineolinnholdet, fra 80-95%. Den britiske farmakopéen oppgir at oljen må ha et minimum cineolinnhold på 70% hvis det er farmasøytisk kvalitet. Rektifisering brukes for å bringe oljer av lavere kvalitet opp til den høye cineolstandarden som kreves. I 1991 ble den globale årsproduksjonen estimert til 3000 tonn for den medisinske eukalyptusoljen, med ytterligere 1500 tonn for den viktigste parfymeroljen (produsert fra Eucalyptus citriodora).

Den cineolbaserte oljen brukes som en komponent i farmasøytiske preparater for å lindre symptomene på influensa og forkjølelse, i produkter som hoste-søtsaker, pastiller, salver og inhalasjonsmidler. De viktigste kjemiske komponentene i eukalyptusolje, eukalyptol og alfa-terpineol, gir oljen en beroligende, avkjølende damp. Dette gjør eukalyptusolje nyttig for massasje. Eukalyptusolje brukes i personlige hygieneprodukter i tannpleie.

Eukalyptusolje brukes i smakstilsetningen. Cineolbasert eukalyptusolje brukes som smakstilsetning på lave nivåer (0,002%) i forskjellige produkter, inkludert bakevarer, konfekt, kjøttprodukter og drikkevarer. Eukalyptusolje har antimikrobiell aktivitet mot et bredt spekter av matbårne humane patogener og mat-ødeleggende mikroorganismer.
Eukalyptusolje brukes også som en duftkomponent for å formidle en frisk og ren aroma i såper, vaskemidler, kremer og parfymer. Det er kjent for sin skarpe, berusende duft. På grunn av rensende egenskaper, finnes eukalyptusolje i munnskyll til frisk pust.

Eucalyptus er en slekt med over syv hundre arter av blomstrende trær og, busker myrtefamilien, Myrtaceae. Sammen med andre slekter i stammen Eucalypteae, er de ofte kjent som eukalypter. Planter i slekten Eucalyptus har bark som er enten glatt, fibrøs, hard eller tverrfylt, blader med oljekjertler, og kamskjell og kronblad som er smeltet sammen for å danne en «cap» eller operculum over stammene. Frukten er en woody kapsel ofte referert til som en «gumnut».
De fleste arter av eukalyptus er hjemmehørende i Australia, og hver stat og territorium har representative arter. Omtrent tre fjerdedeler av australske skoger er eukalyptisk skog. Skogbrann er et «kjent» fenomen i det australske landskapet, og mange eukalyptearter er tilpasset ild, og kommer igjen etter brann eller har frø som overlever brann.
Noen få arter er hjemmehørende i øyene nord i Australia, og et mindre antall finnes bare utenfor kontinentet. Eukalypter har blitt dyrket i plantasjer i mange andre land fordi de er raskt voksende og har verdifullt tømmer, eller kan brukes til massevirke, til honningproduksjon eller essensielle oljer. I noen land er de imidlertid fjernet fordi de er svært brannfarlige.

Barken på noen Eucalyptus trær faller av og fornyes med ny frisk bark. Hos noen av artene akkumuleres den gamle barken og ny vokser til. Barken er ofte løst sammenvevd og kan piles av treet som hos f.eks Eucalyptus Radiata

HISTORIE
Slekten Eucalyptus ble først formelt beskrevet i 1789 av Charles Louis L’Héritier de Brutelle som publiserte beskrivelsen i sin bok Sertum Anglicum, seu, Plantae rariores quae in hortis juxta Londinum sammen med en beskrivelse av typen art, Eucalyptus obliqua. Navnet Eucalyptus er avledet av de antikke greske ordene eu som betyr «godt», «vel», «sant», «vakkert» eller «veldig» og kalypto som betyr «dekke», «skjule» eller «skjule» med henvisning til operculum som dekker blomsterknoppene.

UTBREDELSE
Det er mer enn 700 arter av eukalyptus, og de fleste er hjemmehørende i Australia; et veldig lite antall finnes i tilstøtende områder av New Guinea og Indonesia. En art, Eucalyptus deglupta, spenner så langt nord som Filippinene. Av de 15 artene som er funnet utenfor Australia, er bare ni utelukkende ikke-australske. Arter av eukalyptus dyrkes vidt i den tropiske og tempererte verdenen, inkludert Amerika, Europa, Afrika, Middelhavsbassenget, Midtøsten, Kina og det indiske subkontinentet. Imidlertid begrenses rekkevidden som mange eukalypter kan plantes i den tempererte sonen av deres begrensede kuldetoleranse.
Australia er dekket av 92.000.000 hektar eukalyptuskog, som omfatter tre fjerdedeler av området dekket av innfødt skog.

Den eldste pålitelige daterte makrofossilen av Eucalyptus er en 21 millioner år gammel trestubbe innkapslet i basalt i øvre Lachlan-dalen i New South Wales.

OLJEN FRA BLADENE
En essensiell olje utvunnet fra eukalyptusblader inneholder forbindelser som er kraftige naturlige desinfeksjonsmidler og kan være giftige i store mengder. Flere pungdyrarter, særlig koalas og noen pungrotter, er relativt tolerante. Den nære korrelasjonen av disse oljene med andre kraftigere giftstoffer, kalt formulerte floroglucinolforbindelser (euglobals, macrocarpals og sideroxylonals), gjør at koalas og andre pungdyrarter kan ta valg av mat basert på lukten av bladene. For koalaer er disse forbindelsene den viktigste faktoren i bladvalg. Eukalyptusblomster produserer en stor overflod av nektar, og gir mat til mange pollinatorer, inkludert insekter, fugler, flaggermus og muldyr.

Tekst er hentet fra Mystica, Wikipedia og faglitteratur