Den offisielle nasjonalsteinen til Norge siden 2007. Med nær slektskap til Labradoritt og Spektrolitt
Steinenes glitrende effekt som ligner på Nordlyset. Eller Schiller-effekten(iriserende). Litt av samme effekt man kan se i enkelte slangeskinn eller Abeloneskjell. Verden er så mangt.
Larvikitt
Larvikitt antas å ha dannet seg for over 298 millioner år siden langt(30km) under jordoverflaten. Navnet på dette mineralet kommer fra den lokale byen for sin opprinnelige oppdagelse; Larvik, Norge. Siden da har noen få innskudd blitt oppdaget over hele verden. En del kaller denne steinen for Svart Labradoritt, men det er ikke riktig. De er riktignok ganske like geologisk sett, men Larvikitt er alene om sitt mørke utseende med samme fargespill som både Labradoritt og Spektrolitt.
Denne spesielle Granitt-varianten tilhører Feltspat familien og er en Natrium- og kalsiumaluminiumsilikat, Na (AlSiO8) Ca (Al2Si2O2).
Lenger nord i for Larvik, fortsatt i Oslo-formasjonen, har man f.eks Drammensgranitten som inneholder Feltspat, kvarts og glimmer(kråkesølv)
Lenger sør for Larvik, kan man finne Solstein som inneholder, Feltspat, kvarts, glimmer og Perlemorlyte. Alle 3 steinene tilhørende Feltspat-familien.
Steinen ble trolig først beskrevet av Waldemar Cristoffer Brogger i 1894 hvor han beskriver de ulike eruptive steinene som har oppstått p.g.a Oslo-formasjonen(Oslo riften)
Larvikitt skiller seg bl.a. fra Labradoritt pga. tregere avkjøling. Krystallene har da fått lengre tid til å vokse.
Hardhet på 6.
Strek: Hvit
Magnetisk: Ikke magnetisk
Farge: Hovedsaklig fra blåaktig grå til svart.
Syn: Fugleøye Granitt, Blå Granitt, Norsk Perle Granitt, Norwegian plue pearl etc.
Funnsteder: Mest i Larvik og Porsgrunn-området, men også mindre funn i Russland, Canada og USA
Larvikitt har nokså samme type egenskaper som Labradoritt. Det er da en typisk beskytterstein, en talisman som beskytter brukeren. I tillegg er den jordende og virker forankrende. Søker du en tålmodighetsstein, er denne ganske så passende.
Lyset til himmelen er «fanget» i denne steinen og som å sette seg på en trestubbe midt i skogen, ta på den og føl samme velbehag. En slags hvilestein for mindfullness.
Tekst er hentet fra Faglitteratur og Mystica