Eng: Jasmine
Latinsk: Jasminum Polyanthum

Gjennom tusener av år har Sjasmin blitt brukt til fremstilling av parfyme..
Man drikker Sjasmin Te for å kvikke seg opp..

Sjasmin brukes ofte til røkelse, te og eteriske oljer eller oljeblandinger. Jasmin kan bruke for å parfymere et rom. Enten for å skape miljøer som oppmuntrer til meditasjon eller yoga. Eller bare avslapping, mens du lytter til musikk eller bare lukker øynene og kun sanser sjasminduften.

Antall arter: ca. 200
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tropiske og tempererte områder i den gamle verden.
Arter: Jasminum dichotomum, Jasminum fruticans, Jasminum grandiflorum, Jasminum nudiflorum, Jasminum odoratissimum, Jasminum officinale, Jasminum parkeri, Jasminum polyanthum, Jasminum sambac m.m.

Hører til: oljetrefamilien, Lamiales, Asteridae

Sjasmin (Jasminum) er en slekt i oljetrefamilien med rundt 200 arter. Navnet på slekten kommer via fransk jasmin og arabisk yas(a)min fra persisk yasmin.

De er rette eller klatrende busker eller trær, og kan være løvfellende eller eviggrønne. Stengelen er glatt, kantet eller furet. Bladene er motsatte eller spredte, eller en sjelden gang kransstilte; de er enkle, trekoblete eller finnete. Blomstene er hvite eller gule og har ofte en sterk, men behagelig duft. Kronen er trakt- eller klokkeformet med 4–16 fliker. Alle arter har to pollenbærere. Frukten er et bær.

Slekta er utbredt i Afrika, Asia, Australia og på stillehavsøyene og én art, Jasminum fruticans, vokser i store deler av middelhavsområdet. Flere andre arter, blant annet den asiatiske Jasminum officinale, er naturalisert i middelhavslandene. Jasminum odoratissimum finnes på Kanariøyene og Madeira.

Fylogenetiske studier viser at sjasminartene med gule blomster og spredte blad utgjør en egen gruppe, som er søstergruppen til både de øvrige Jasminum-artene og til slekten Menodora, som er utbredt i Amerika og Sør-Afrika.

Sjasmin dyrkes både som hage- og stueplante på grunn av de duftende blomstene. Sjasminolje fremstilles hovedsakelig av storsjasmin (J. grandiflorum) og brukes til parfyme og som smakstilsetning i te. Den vanligste stueplanten er Jasminum polyanthum. I Norge er klimaet stort sett for kaldt til at sjasmin kan brukes utendørs, men vintersjasmin (J. nudiflorum) plantes i de mildeste områdene. Slekta må ikke forveksles med skjærsmin (Philadelphus) som er vanlige og temmelig hardføre hagebusker.

Jasmine te

Jasmine te blir ofte konsumert i Kina, der den kalles jasminblomsterte (pin pin, pinyin: mò lì huā chá). Jasminum sambac blomster brukes også til å lage jasminte, som ofte har en base av grønn te eller hvit te, men noen ganger Oolong-basen brukes. Blomstene legges i maskiner som styrer temperatur og fuktighet. Det tar omtrent fire timer for teen å absorbere duften og smaken av jasminblomstrene. For de høyeste karakterene av jasminte, kan denne prosessen gjentas opptil syv ganger. Blomstene kan fjernes fra sluttproduktet, da blomstene ikke inneholder mer aroma. I Okinawa, Japan, er jasminte kjent som sanpin cha.

Kulturell betydning

Indisk jasmin (Jasminum auriculatum) vokser hovedsakelig i Uttar Pradesh, Vest-Bengal, Vest-Ghats og Sør-India. Det er kjent som Juhi (Hindi), Jui (Bengali), Usimalligai (Tamil), Yuthika (Sanskrit) og har stor betydning i den indiske kulturen. Madurai, en by i Tamil Nadu, er kjent for sin jasminproduksjon. I India dyrkes jasmin for bruk i boliger, dyrkninger og hårpynt. Jasmine dyrkes kommersielt, for husholdningsbruk og industriell bruk, som for eksempel parfymeindustrien. Den brukes i ritualer som ekteskap, religiøse seremonier og festivaler. Jasmine Blomsterhandlere selger kranser av jasmin, eller i tilfelle av de tynnere Motiyaa (i Hindi) eller Mograa (i Marathi) varianter, er klaser av jasmin vanlige. De kan bli funnet rundt innganger til templer, på store hovedgater, og i store forretningsområder.

Jasmin som urt
Har blitt brukt som antidepressiva og beroligende. Den eteriske oljen virker oppløftende og har vært mye brukt som et afrodisiakum. Antiseptisk.

Tekst er hentet fra Mystica og Wikipedia